Er Det Virkelig Noen Som Er Fdt Under En Mrk Mrk Sky??

Ja du leste riktig da du leste overskriften.Jeg fler virkelig at jeg er det.

Siden sist har jeg igjen blitt sykmeldt.Denne gangen fordi jeg fikk ett epilepsianfall da jeg kjrte hjem ifra jobben jeg elsker.

Totalvraket bilen s snn sett m jeg vel vre glad for at jeg ikke ble nok ett trafikkoffer i trafikken

Endelig funnet en jobb jeg elsker for frste gang her i livet.ENDELIG har jeg tenk mange ganger.

ENDELIG kan jeg begynne ta fatt i det "rabbagastlivet" jeg levde fr da jeg var singel.N kan jeg begynne betale

p gjelda mi som jeg opparbeidet meg ved vre en rtass i 3 r da jeg var singel :) :) 

S n er jeg ihvertfall sykmeldt ut ret pga observasjoner og underskelser som skal gjres av detta "klhue"...hehe.

S n er det bare rusle rundt ett sted i Oppland fylke,male litt hus,gjre litt husarbeid og f tankene bort ifra at det er utrolig

kjedelig g hjemme. Savner arbeidsplassen noe utrolig...men men hva skal man gjre.

Noen som kjenner seg igjen i denne situasjonen ved vre UTROLIG uheldig?

Slik bygger du en god relasjon med ditt barn

Er det en ting jeg elsker,som opptar meg,som fr meg til lese en lang artikkel,som fr meg til sette meg ned og ha en lang samtale,som

er en av mine hovedinteresser,hobbyer osv osv s er det barneoppdragelse.

Relasjonen og samspillet mellom oss voksne og vre barn

Hvordan vi som voksne og rollemodeller oppfrer oss og mter,skjnner og forstr vre lille sm kronluveler.

En ting skal sies og det er at det ikke finnes noe rett og galt nr det gjelder barneoppdragelse.

Men det finnes selvflgelig noen punkter som i mine yne er ett must nr det gjelder mten vi prater til og mter vre sm p.

Jeg har 2 barn som n er voksen 18 og 20 r.

Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg ALDRI har hatt en hylytt krangel med noen av de.

Jeg tror mye av grunnen til dette er at jeg har vrt flink til mte de der de har hatt behov for bli mtt.

Har de vrt redde s har jeg satt meg ned med de,tatt de p fanget og pratet litt med de om som har framkalt reaksjonen deres.

Har de ikke gjort som vi ble enig om s har vi satt oss ned og pratet om oppgaven som skulle ha blitt gjort men ikke har blitt gjort.

Jeg er,og har alltid vrt, utrolig opptatt av vise at situasjoner kan lses uten at det blir hylytt og at ting sklir ut.

Akkurat slik er jeg ogs i dag med tanke p den jobben jeg innehar.

I psykiatrien er ordene mte,skjnne,lytte og forst 4 ord som jeg bruker/har brukt utrolig mye.

For det frer til at en relasjon vil bli bygget og at mennesket du prater med vil fle en trygghet ovenfor deg.

Er man flink til bruke disse ordene nr barna dine kommer til deg og sliter med noe vondt s vil barnet med en gang fle at du mter

de p deres arene.

Relasjoner vil bli bygd og da kan du vre sikker p at barnet ditt vilbake komme til deg neste gang ogs.

For da vil de huske at mamma/pappa mtte meg forrige gang og skjnte hva jeg var trist/lei meg eller redd for.

Barnet vil fle en trygghet og en varme ovenfor deg som vil gjre til at han/hun vil pne seg for deg mye lettere

Men hva er det som gjre at jeg brenner noe s utrolig for temaet barneoppdragelse?

Vel noe av grunnen til dette,har jeg kommet frem til,er at det ikke er noe facit p noe som helst av dette.

Ingen av barna vre er like og ingen historier er like.

Jeg elsker prate med foreldre som har spm om barna sine som gr p barneskolen eller de som er eldre enn det.

En ting jeg alltid har sagt til de er at kommunikasjon ved samtale er nkkelen til enhver possitiv relasjon som bygges.

Prat rolig med barnet ditt og ikke skrik eller mist besinnelsen.

Vi som rollemodeller m alltid vise at uenigheter mellom oss og vre barn kan lses ved at vi prater om de og ikke mister besinnelsen.

"Den Gode Samtalen" vil for alltid bygge opp en fantastisk relasjon mellom deg og ditt barn.

 

 

 

.

 

 

 

Noen med prolaps i nakken her?Trist og lei pga sykmelding...

Funderende og langt nede

Ja som overskriften sier s er jeg trist og lei fordi jeg m sykmeldes.

Er langt nede pga at jeg ikke kan g p jobb

Elsker jobben min og er av typen som faktisk doper meg ned med smertestillende for klare g p jobb.

Det var akkurat det som skjedd forrige uke.

Tok rett og slett 15 smertestillende (Neurotin) 5 dager i strekk for   klare komme meg p jobb.

Neker vre borte.

Noen som har erfaring med Neurotin eller prolaps i nakken?

Syntes kroppen oppfrte seg litt merkelig dag nummer 5.

Skulle fylle bensin p ST1 men da jeg skulle betale klarte jeg rett og slett ikke treffe sprekken der hvor kortet skulle inn.

Da begynte jeg tenke litt over hva i alle dager er det som skjer.

Kom meg p jobb og kollapset fullstendig p pauserommet.

Kollegaer trodde jeg holdt p f hjertinfark siden jeg mistet all saliv i munnen.

En kjapp sjekk av helsepersonell og det ble registerert pilleforgiftning.

Ble kjrt hjem og fikk beskjed om legge meg og la medisinene g ut av kroppen p en naturlig mte.

Var hjemme i 3 dager s var det p han igjen.

I gr sa rett og slett kroppen NEI!

Og dermed ble jeg sykmeld 2 uker pga prolapsen jeg har i nakken.

Fler at jeg rett og slett skulker

Ligge hjemme med armen i ro mens andre er p jobb og sliter!?

Sier til meg selv at dette er det beste slik at det ikke utvikler seg og kan bli kronisk.

Kan jo ende opp i rullestol!?

Men hvorfor klarer jeg ikke slappe av da og ikke vre trist og lei?

Trenger noen meldinger ifra noen erfarne mennesker her som bde har vrt ute for pilleforgiftning og har hatt prolaps i nakken fr.

Hadde hjulpet stort folkens

 

 

 

Dette skjedde da jeg tok kontakt med min storebror 14 r senere

Familie er vaskelig

Jaja...sitter her i godstolen tenker over hva jeg akkurat gjorde. Her er det mye historie.Veldig mye historie

Den korte versjonen eller den lange? Vi tar den korte...for den er kortest :) :) :) .

Vi har vokst opp forskjellige steder. 400 meter ifra hverandre. Han med sin far og jeg med min mor.

Han er blitt formet av en mann og jeg er blitt formet av en dame. Min far har jeg ikke kontakt med. Han vil jeg ikke ha kontakt med.

Vr mor dde av kreft i 2004. Hun betydde alt for meg. Hang i skjrtekanten hennes siden jeg var fdt.

Min storebror ringte sin minste lillebror (meg), har nemlig en storebror til, da jeg var i ett bursdagsselskap og beskylde meg for at vr mor dde.

Var vel han sin mte takle vr mor sin dd p. En reaksjon som absolutt ikke er korrekt i mine yne.

Beskylde sin lillebror for at noen dr av kreft er vel ikke helt riktig synts dere vel? Helt forkastelig spr du meg.

Jeg som dere vet er ett flelsesmenneske.I 2004 var jeg en topptrent kar og gjorde noe jeg akkurat ikke er stolt av den dag idag.

Jeg gikk opp til der hvor han bodde. Han bodde som sagt rett ovenfor meg. Ringte p og prvde igjen si til han at dette ikke var riktig

og at vr mor ikke hadde vrt s veldig stolt av han hvis hun visste hva han hadde sagt og hva han hadde gjort mot sin lillebror.

Han sa han aldri ville prate med meg igjen og prvde lukke dren. Jeg lot ikke han gjre dette.

Jeg dro opp dren og ga han rett og slett en god gammeldags omgang med juling mens trene mine sprutet.

S sa jeg at han kunne ringe meg nr han ville prate om dette. Nei det skulle han aldri gjre sa han

14 dager senere ringte telefonen.Som om ingenting skulle ha skjedd pratet han om lst og fast.

   Dette var den korte versionen.

Etter dette har vi pratet utrolig lite og dette var alts i 2004.Han har 2 barn pluss ett bonusbarn og jeg har 2 barn.

Min eldste og han sin bonussnn er kjempekompiser og syntes vi er 2 duster som holder p slik vi gjr.

Istad i 2018 ringte jeg han alts og pratet med han i 5 minutter. Han var p jobb og mtte i ett mte. Han driver ett stort firma s det stemmer nok.

P de 5 minuttene ble mye sagt men det viktigste var at begge to sa at det var koselig at den andre parten ringte og at vi mtte ringe hverandre igjen,

Fr trer i ynene her n...hahahaha :) :) :) 

Har alltid nsket meg en storebror prate litt om lst og fast med. Livet,familie,gjeld,bil,ferie osv osv. Det har jeg aldri hatt.

Siden han har blitt oppdratt av vr far og jeg av vr mor er vi veldig forskjellige. Hvis jeg hadde gitt han en klem og sagt jeg var glad i han

tror jeg han hadde mistet munn og mle.

Sooooo....og n sitter jeg her og har faktisk en god og litt rrt flelse over det jeg har gjort.

Hva tenker dere om det jeg har gjort n?

Bamseklem ifra Postboks11

 

Stolt av dere

Stolt av dere

Vknet opp idag med smerter i nakke,rygg,skulder og arm pga prolapsen min i nakken.Skrudde p pc`n og gikk inn p min blogg.

Hva er vel bedre enn litt herlig lesning ifra mennesker som har det vanskelig eller har hatt det vanskelig.Med ett var smertene borte.

Det jeg mener er att det er s koselig lese at disse menneskene pner seg om sin situasjon,skryter litt av seg selv og rett og slett slipper oss inn 

i deres hverdag. Fler meg rett og slett priviligert og heldig pga disse herlige menneskene.Dere har rett og slett gitt meg en utrolig god start p dagen.

Vknet opp med store smerter,men n har hodet mitt ftt andre ting fokusere p slik at det fles mye bedre.

Sitter her med ett stort smil rett og slett.

Selv om man er tykk eller tynn,Glad eller lei seg.Ryker eller ikke ryker.Snuser eller ikke snuser. Adhd eller ikke adhd.Deprimert eller ikke deprimert.Over 40

r eller under 40 r.Fler seg gammel eller fler seg for ung.Stolt av seg selv eller flau over seg selv.

Dere er s herlige og tffe som trr dele dette.Jeg har s utrolig mye lre av dere.Hver s snill gi meg litt tffhet :) !

Dere vet hvem av dere jeg tenker p  <3

Bamseklem ifra Postboks11 <3 

 

Er du en god lytter?

En God Lytter

Ja hva er en god lytter? Dette har jeg diskutert masse med kollegaer,venner,samboer,barn osv.

Mange ganger holder det faktisk sitte og ikke si noen ting.Bare sitte ta inn det motparten sier.For veldig ofte er det alt han eller hun trenger.

Bare en som sitter og ikke sier noenting.

Bare flger med,ser han/hun inn i ynene uten avbryt og tar over samtalen med:

Ja akkurat det skjedde med meg en gang ogs.Eller:ja n skal du hre hva som skjedde med meg.

Slike mennesker kaller jeg rett og slett ford rlige lyttere.Mennesker som tar over en samtale med egne personlige erfaringer.

Hvem er det som ikke har sitti med trer i ynene eller er i 100 for noe morsomt eller spennende har skjedd p jobb eller trening og er

s klar for fortelle det til noen....og s kommer morparten tar over samtalen med noe lignende som har skjedd de!?

Irriterende ikke sant??

Mye av jobben min gikk ut p lytte,skjnne og forst.Hre p hva personen over bordet hadde si.

Jeg er av typen som bant ganske personlige bnd til menneskene jeg jobbet med.Og det er jo veldig koselig.Ikke private bnd men 

personlige.Bare gi noen en klem og si:Hei jeg ser deg.Det Kunne lyse opp hverdagen til mange.Ett smil og en god varm klem.

Jeg er stor fan av miljterapi.Det skal vre personlig og ikke privat.

Depresjoner,borderline,bipolar lidelse,suicidale mennesker er mye av det jeg har jobbet med.Der er lytting en utrolige viktig egenskap inneha.

Hva mener du...er du er god lytter?

 

 

 

 

Hvem er jeg?

HEI :) !

Jeg har ftt mange sprsml etter mine tidligere innlegg.Mange fine,rlige og trivelige sprsml.Her er noen av de:

   1. Hvorfor heter bloggen din Postboks11?

Vel...jeg har skrevet her fr at jeg er nok en veldig annerledes kar i forhold til alle vennene mine og det miljet jeg alltid har hengt i.

Og ikke alle mennesker takler at man er litt anerledes.S da erter man,slenger meldinger og er litt ufin.

Jeg er en ganske stor kar p godt over 180 cm og ikke s mye fett p kroppen s jeg klarer meg fint bde fysisk og psykisk.

Min samboer og meg selv har n flyttet ett godt stykke unna der hvor vi bodde fr.Grunnen til dette er jo i hovedsak fordi snnen vr

ble rett og slett truet og mobbet bort ifra der hvor han fikk p skole fr.

Jeg er glad for at vi har flyttet langt unna der vi bodde fr.Her kan jeg starte ett nytt liv med nye naboer og nye venner som ikke vet noenting om meg

og som ikke dmmer meg for den jeg er eller den jeg var fr.

Postboks11 er rett og slett noe jeg fant p i farten fordi jeg ikke er tff nok enda til skrive hvem jeg offentlig er i tilfelle noen av mine tidligere venner,kollegaer

eller lagkamerater skal finne ut hvem som driver denne bloggen.For da vil denne bloggen bli peppret med meldinger om at jeg er ditt og jeg er datt.Dette skrev

jeg om i ett tidligere innlegg ( vre annerledes er greit) 

Ett annet sprsml jeg har ftt er:

  2. Hva er din bakgrunn siden du skriver s mye om tanker og flelser?

Min bakgrunn er innen helse.Psykiatri og pedagogikk.

Har jobbet innen akutpsykiatri p ett av norges strste sykehus i mange r.Og jeg har jobbet med vanskeligstillte barn i flere r.

Har ogs enn utdannelse innen psykoterapi som jeg har planer om fullfre.

Elsker jobbe med barn og ungdom som har det vanskelig og har ftt en litt skjev start her i livet.

Og som dere vet er jeg en stor tillhenger av den gode samtalen nr man setter seg ned,ser hverandre inn i ynene og tmmer seg fullstendig for alt

som er av tanker og flelser til hverandre,Helt i orden om det kommer noen trer i ny og ne :)

3.Kan jeg sende deg en mail nr jeg har det vanskelig og trenger noen prate med?

Svaret p det er SELVFLGELIG.

Jeg er ett medmenneske og vil hjelpe alle som har det vanskelig.

Vil du prate s send meg en melding i innboksen s svarer jeg deg s fort jeg kan :)

Du m hjelpe meg.Jeg vil skade meg.Jeg vil ikke leve.

Den Gode Samtalen

Som jeg har skrevet fr har jeg lang erfaring innen psykiatri.Jeg elsker  prate og ha dype samtaler med mennesker som har en tff hverdag.

Det er noe med det nr du setter deg ned og har en dyp samtale med ett menneske og virkelig gir av deg selv.

Ser personen inn i ynene og mter,skjnner,lytter og forstr

Mte,skjnne,lytte og forst.

De ordene er magiske nr det gjelder psykiatri.Og livet generelt.Lrer du deg bruke og leve etter disse ordne vil du alltid vre en fantastisk lytter

og du vil alltid vre en person som folk kommer til nr de har det vanskelig og trenger noen prate med.

Har min samoboer og jeg en tff tid elsker jeg sette med ned,gi henne en klem,se henne inn i ynene og si:

hei...hva skjer her n?.F hre?Fortell meg hva som plager deg?

Har alltid vre en lytter og er en stor fan av "den gode samtalen".

Det er noe med det nr man har kranglet,smknurret og glefset etter hverandre hele dagen s setter man seg ned og ser hverandre i ynene

og har en god samtale.S skvrer man opp og blir venner.Noen ganger blir man ikke det men "that`s life".

Her om dagen kom det bort en dame til meg p jobben og sa:

Du m hjelpe meg.Jeg vil skade meg.Jeg vil ikke leve.

Jeg mtte henne umiddelbart og sa: du er trygg her og jeg vil hjelpe deg.Sett deg ned her s prater vi litt sammen.

Det viste seg at denne hyggelige damen var akkurat skrevet ut ifra akutpsykiatrisk.Hun hadde fremdeles dype sr p armene etter selvskading og var etter

min mening absolutt ikke klar for ta bussen alene til min arbeidsplass og for deretter ta flyet hjem til der hvor hun bodde,

Helsenorge i ett ntteskall! F de ut ifra psykiatrisk fortest mulig slik at de ikke begynner trives der.For da blir de enda vanskeligere f ut derifra.

Vi pratet en god stund,Hun roet seg ned og jeg hjalp henne videre,Hun kom seg etterhvert p ett fly og situasjonen lste seg veldig bra,

Jeg fikk en klem fr hun dro.'

Dette var "Den Gode Samtalen" som jeg setter s hyt

Det f ett medmenneske til smile,gi deg en klem og takke deg for den du er varmer ihvertfall denne kar`n.

Det rsker langt nede i hjerteroten her alts.

Den Gode Samtalen

 

 

 

 

 

Mobbing av barna vre

MOBBERE

Hvem sitt ansvar er det da barna vre mobber andre eller blir mobbet av andre?

Vi har alle opplevd det p en eller annen mte.Sett det.Hrt det.Pratet med noen om det.Vi har alle opplevd det.

Jeg har snn som er sterk psykisk og skal stille opp for alle som har det vanskelig.Var det noen som ble snakket stygt til s var han der og skulle hjelpe de.

Var det noen som ikke klarte ett regnestykke s var han der for hjelpe til.Var det noen som slet med noe som helt i gymtimene var han der og skulle hjelpe

til.Dette frte til at han fikk mange venner men det frte ogs til at han fikk noen uvenner her og der.

En dag var han p vei hjem og s plutselig at en guttegjeng formet seg bak han for rett og slett banke dritten ut av han.

Han ringte til meg som igjen kontaktet politiet med en gang.Politiet var rask p plass men ikke fr min snn mtte klatre opp p taket for ikke f juling.

Mye skjedde i ukene fremover og kort fortalt s bor han n ett annet sted i landet for guttegjengen sto og ventet p han samme hvor han gikk for ta han.

Igjen hvem sitt ansvar er dette?

Jeg som er ett flelsesmenneske og ville umiddelbart oppske foreldrene til disse barna for ta en prat med de.

Dette fikk jeg ikke lov til av min snn for han var livredd for konsekvensene av samtalen jeg skulle ha med foreldrene til disse barna.

Han var 100% sikker p at da ville de st utenfor dra og vente p at han bare han stakk nesen utenfor for s ta han.

Noe jeg tror han hadde rett i.

Veldig trist for da gr bare denne guttegjengen videre til "neste offer".

Jeg er av typen som alltid har pratet masse med mine barn om alt som er av tanker og flelser..De er da blitt av typen mennesker som er "Ikke mobbere".

Men hva med de som BLIR mobbere.Hva med deres foreldre?Betyr det at de IKKE prater mye med sine barn?

Hva skal til for at vi ikke fr mobbere der ute?

Kommer dette av slik samfunnet er blitt?Det at vi som foreldre m jobbe mer og oftere og har derfor mindre kontakt med vre barn?

Er tv`n og playstation de nye barnevaktene?

Jeg vil gjerne hre ifra foreldre som har sett begge sider av denne saken.Bde de som har barn som er/blir mobbet og de som har funnet ut at

deres barn er en av mobberene.

Hva skal vi som foreldre gjre?

Er det vres skyld at barna vre blir mobbere?

Er vi drlige foreldre for det?

 

vre annerledes er greit

Er over 40.Har barn.Akkurat flyttet til ett nytt og fint hus p landet.Akkurat ftt meg 100% jobb.Ser lyset i tunnellen n.

Vet ikke hvorfor jeg startet denne bloggen men jeg fler ett behov for si til mennesker at det er greit vre anderledes,slik jeg alltid har ftt hre at jeg er.

"Du er ingen typisk mann" sier folk.

Hva er en typisk mann?

Er en typisk mann en handyman?En som har mye penger?En som ikke liker prate om tanker og flelser?En som raper og promper og sitter med beina p 

bordet?En som snorker?En som skrur og mekker p bilen sin?En som har olje p henda?En som elsker sitte drikke l?En som fr eller senere i livet har

vrt utro?En som har hatt sin del av kvinnfolk?

Hmm...jaja...jeg er vel ikke en typisk mann da.

Jeg er ett typisk familiemenneske som aldri har vrt utro.Elsker prate om tanker og flelser.En som absolutt ikke er noe handyman.En som ikke er snn 

kjempegal etter l og mye penger har jeg ikke. 

Ok....jeg skal innrmme...jeg har ndd min kvote nr det gjelder damer :)

Jeg er 186 hy og mrk (noen vil si hy,mrk og kjekk).Jeg har vokst opp med en mor som ga meg sin dose av feminine gener,derfor ingen handyman og

defor elsker jeg prate med mennesker om deres tanker og flelser.Jobbet med mennesker hele livet som sliter,har det vondt og trenger noen prate med

om sine innerste og dype hemmeligheter.

Valgte vre mest mulig hjemme med mine barn da de var sm.Valgte derfor bort karriere og penger i dyre dommer.Dette har da igjen frt til at jeg har

ftt ett knallforhold til mine barn.

Er glad i en Cornona i ny og ne.Eller "kjerringl" som mine kamerater kaller det.

Fr ofte hre "nei er det hu som ringer" og s litt kjrlig latter.Men hvem er det alle mine kamerater ringer til da de sliter i sine respektive forhold?

Nr noen av mine kollegaer er trist og lei eller sliter litt eller lurer litt p hva "mannfolk" tenker da de er ute p first date kommer de alltid til meg.

  Hmm...jeg er blitt den jeg er blitt og det er jeg stolt av.For jeg vil ikke vre den typiske mann jeg.Men igjen hva er en typisk mann?

Noen som kjenner seg igjen i dette?

Noen andre som fler seg litt annerledes?

Hadde vrt utrolig hyggelig med en melding i innboksen :) ?